..Nei, jeg snakker ikke om bikkja på 3 måneder, men en viss person..
Siden bilen min tydeligvis hadde fått kuldesjokk igår og nektet plent å starte da jeg for en gangs skyld skulle på jobb, måtte Håkon kjøre meg. "Du kan vel ta bussen..." Særlig.
Han måtte selvsagt hente meg også, og siden jeg ikke akkurat stoler på gubben når det gjelder å huske ting, og være presis og slikt no, ringte jeg både to og tre ganger i løpet av dagen for å minne han på det. Jeg er hjelpsom slik, nemlig.
Ferdig på jobb, ringe.
"Er du på vei? Møt meg utenfor Rema da, så vi kan handle litt."
Sukk, stønn, klag. Fra han som "er utenfor butikken nå, jeg.." "Mååååå vi handle daaaaah? Det kan duuuuu gjøre...."
"Nei, vi skal handle!"
Sukk, stønn, klag.
Så jeg tusler bort til Rema jeg, kaldt er det og snør gjør det. Venter. Venter. Venter. Blir kald. Og venter. Og ringer. "Hvor er du a??" Var du ikke utenfor butikken istad??"
"Jo.. står jo rett ved inngangen!"
Da har altså han parkert bilen, sånn at jeg ikke kan se bilen, 7 meter bortafor der jeg står.
1. Jeg har ikke på meg briller, ergo ser jeg ikke så mye av det som foregår mer enn 2 meter unna (OK, èn meter unna..)
2. Jeg pleier ikke å gå rundt å kikke i alle bilene som står parkert et sted for å se hvem som sitter i de.
Vi går inn. Tar med handlevogn. Etter å ha stått å sett på vognene et par minutter i påvente av at den andre skal vippe fram en tier. "Jeg har vel ikkeno tier!" Det burde jeg jo visst. Kontanter er for pyser og gamle kjerringer. Jeg hadde tier, jeg, for å si det sånn.
Vel inne i butikken, som jo er ganske stor, ihvertfall til å være på Lillehammer (?) finner Håkon ut at det er gøy å gjemme seg for meg. Stikke av med vogna idet jeg plukker med meg brusflasker nok til å fylle et svømmebasseng. Idet jeg snur meg for å lempe alt i vogna er han borte. Heldigvis er jo Håkon neste to meter høy og bruker en rød (stygg Liverpool-)lue så så vanskelig er han ikke å finne igjen. Men uansett... mannen er snart 34. Ikke "3-4". Men han er jo tross alt mann.
"Har du ikke lyst til å handle alene neste gang nå?" Sa han med håp i stemmen.
Nei, neste gang handler du alene. Fjott.
7 kommentarer:
Derfor handler jeg alltid aleine !!!
Haha!! Morsom du;-) ser det for meg! Har en mann som ikke liker å handle her også..
Koselig å beøke bloggen din:-)
klem Therese
leonoras-eventyr
HAHAHAHA!
hehe,morsomt:)
hahahha.. typisk! kjenner meg igjen
SV;Do it=) Fint å lage sånne lister. Sette seg både mål som er oppnåelige og kanskje litt mer drømmermål:)
haha :)
Legg inn en kommentar